Hvem er jeg? Til å si at det går bra? Til slutt. Hva vet jeg om det du har gjennomgått? Hvem er jeg til å formidle håp? Jeg ser du har det vondt. Jeg ser du har bekymringer om fremtiden? Vil du bli helt frisk noengang? Hva med det som kan oppstå? Du har hørt om alle komplikasjonene.
Hvem er jeg? Til å oppmuntre deg til å stå på? Hva vet jeg om de utfordrningene du møter på veien?
Hva vil du jeg skal si? Hva vil du høre? Ord blir tomhet.
Jeg kan høre på hva du sier, men kan jeg svare? Har jeg den kunnskap som trengs for at du skal føle deg trygg?
Jeg har tid. Jeg har tid til å sitte her. Høre på hva du har å si. La deg sette ord på dine tanker og følelser. Men jeg føler meg så utilstrekkelig. Føler jeg mangler svar.
Jeg vil så gjerne hjelpe deg. For jeg ser at du har det vondt. Jeg kan aldri klare å sette meg inn i din situasjon. Men det er jeg som er her nå. Det er jeg som skal hjelpe deg.
Så fortell meg, vær så snill, hva kan jeg gjøre for deg ikveld?







